Under siste istid var Australia forbundet med øyene Tasmania og Ny Guinea. Tasmania, som hører til Australia, har et temperert klima som minner om Europa.
Ny Guinea verdens nest største øy er for det meste dekket av tropisk regnskog. Den har snøkledde fjell som når opp til 5000 meter over havet. Ute i stillehavet sørøst for Australia ligger to store øyer, det er New Zealand. Der er det fjorder og daler, dannet av isbreer, og et temperert og fuktig klima.
De andre øyene som utgjør Oseania, er mye mindre. De er typiske <<sydhavs - øyer>>, med et tropisk klima som er varmt hele året.
Disse øyene er enten vulkanske øyer eller atoller. Unntaket er Ny Caledonia, som er en rest av et kontinent som rev seg løs fra Australia for mer enn 60 millioner år siden. Ny Caledonia er en ekte jurassic park, hvor det fortsatt vokser planter som er nesten uforandret fra de som var vanlige da dinosaurene hersket.
Vulkanøyene er et resultat av at havbunnsplater kolliderer. Lava trenger opp gjennom jordskorpa og størkner på havbunnen. Noen ganger når lavaen havoverflaten og danner en øy.
Under siste istid var Australia forbundet med øyene Tasmania og Ny Guinea. Tasmania, som hører til Australia, har et temperert klima som minner om Europa.
Ny Guinea verdens nest største øy er for det meste dekket av tropisk regnskog. Den har snøkledde fjell som når opp til 5000 meter over havet. Ute i stillehavet sørøst for Australia ligger to store øyer, det er New Zealand. Der er det fjorder og daler, dannet av isbreer, og et temperert og fuktig klima.
De andre øyene som utgjør Oseania, er mye mindre. De er typiske <<sydhavs - øyer>>, med et tropisk klima som er varmt hele året.
Disse øyene er enten vulkanske øyer eller atoller. Unntaket er Ny Caledonia, som er en rest av et kontinent som rev seg løs fra Australia for mer enn 60 millioner år siden. Ny Caledonia er en ekte jurassic park, hvor det fortsatt vokser planter som er nesten uforandret fra de som var vanlige da dinosaurene hersket.
Vulkanøyene er et resultat av at havbunnsplater kolliderer. Lava trenger opp gjennom jordskorpa og størkner på havbunnen. Noen ganger når lavaen havoverflaten og danner en øy.
skrevet av maiken delin morales
kilde: geografi bok kap. 5